Norske toppledere er som kjent glad i å gå på ski, og flere av dem dyrket kanskje interessen i påskeferien. Ferien er uansett vel fortjent. Enhver med innsikt i en toppleders arbeidssituasjon, vet at toppledere hele tiden stilles overfor vanskelige dilemma, problemer, og etiske problemstillinger, gjerne med et tynt informasjonsgrunnlag. De må ha mot til å utsette en beslutning til de har nok informasjon, og samtidig evne til å ta beslutninger raskt nok. Toppledere må bli vant til å ta beslutninger i et landskap i ulike nyanser av grått, men må leve med at deres beslutninger belyses i sort eller hvitt av media i etterpåklokskapens lys. Det er også ofte i det samme lyset deres beslutninger blir vurdert politisk.

Basert på 21 dybdeintervjuer med toneangivende toppledere i privat og offentlig sektor om deres erfaring med samfunns- og myndighetskontakt vil vi dele noen politiske «fjellvettregler».

1. Spør ikke hva regjeringen kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for regjeringen

Politisk innflytelse handler om å være tydelig på hva egen virksomhet kan bidra med overfor samfunnet og den enkelte politiker. Samfunnet trenger verdiskaping, innovasjon og arbeidsplasser. En toppleder sier: «Du må bidra med noe, du kan ikke bare kreve. Med andre ord: «Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre».

2. Kjenn det politiske landskapet og den politiske logikken.

De som lykkes best med sin samfunns- og myndighetskontakt er de som forstår det politiske landskapet og den politiske logikken. De kjenner aktørene, de forstår interessene, og de kan den politiske lingo ’en. En av våre respondenter sier: «Det er forutsigbart dersom du kjenner det politiske spillet». Når denne innsikten og forståelsen mangler, er veien derimot kort til frustrasjon og irritasjon over politikkens manglende forutsigbarhet og mangel på rasjonalitet. De som ikke snakker «politisk» flytende går ofte inn i politiske prosesser med en altfor stor dose formalisme, og forstår ikke hvor lite handlingsrom den enkelte politiker opplever at de har. De forstår ikke, og respekterer derfor heller ikke, den politiske logikken. Da blir det også langt mer krevende å få gjennomslag. Eller som fjellvettreglene sier: «Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er»

3. Vær uformell, men vær forberedt på væromslag

Fjellvettreglene sier «vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer». Topplederne vi har snakket med beskriver politikken som minst like uforutsigbar som været i fjellet. Skal du ha utbytte av turen må du kunne slappe av. De mest erfarne slapper også av under de mest ekstreme forhold i fjellet fordi de er forberedt. Håndtering av politisk risiko handler om det samme. Du må være fjellvant nok til å kunne håndtere at det skifter raskt.

De mest erfarne topplederne trekker frem kontakten med departementenes embetsverk som helt avgjørende for et effektivt arbeid med påvirkning av norsk politikk. For enkelte er embetsverket den eneste kanalen som benyttes, mens kontakt med politikerne opprettholdes for å "vise respekt" eller holde relasjoner gode. Deres opplevelse er at politikerne kan "gjøre lite for dem", som en sa. Dette er samtidig aktører som nok ikke har arbeidet mot myndighetene i politiserte saker.

Den viktige innsikten er like fullt at effekten av et formelt møte med statsråden og hennes embetsverk, der toppleder møter med en stor delegasjon fra egen virksomhet, er beskjeden sammenlignet med effekten en administrerende direktør kan ha av å møte statsråden alene i en uformell samtale. Lite er altså endret siden Egil Myklebust på vegne av Hydro ofte hadde sine møter alene med daværende statsminister Gro Harlem Brundtland. Den type politisk forståelse - og selvtillit - som Myklebust viste i møte med det politiske system er fremdeles det som gir størst innflytelse.

4. Vit at departementet er der for statsråden - ikke deg

Mange av respondentene leder virksomheter der staten er en stor eier. Dette er et potensielt meget krevende terreng og minner oss om fjellvettregelen om å «Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is». Dette krever jevnlig eierdialog med staten. Våre respondenter forteller om et profesjonelt statlig eierskap, men at det statlige eierskapet er mediestyrt så snart det går politikk i en sak. «Når mediene blir involvert sklir det ut», sier en. En annen sier «Det er åpenbart at mediene styrer fokuset i eierdialogen».

ZYNKs undersøkelse avdekker at departementets fremste fokus i eierdialogen er å beskytte statsråden, ved å unngå at statsråden blir kritisert for saker særlig knyttet til compliance. Denne dimensjonen er proporsjonal med medieoppmerksomhet. Her skiller staten seg fra de private eierne, og fremstår langt mer opptatt av antikorrupsjon, HMS, klima og miljø mv., enn private investorer.

Vår vurdering er at det er offentlighetsloven og mediene som er i bakhodet til embetsverket når det gir muntlige styringssignaler om at en ikke ønsker skriftliggjøring av forhold som kan bli en politisk belastning for statsråden. Ledere for statlige virksomheter og deleide statlige virksomheter, står dermed overfor et valg mellom tillit og risiko. Manglende skriftliggjøring, men muntlig dialog om krevende forhold, er med å bygge tillit, men gjør toppleder sårbar dersom saken skulle eksplodere i mediene og Stortinget eller Riksrevisjonen skulle fatte interesse for saken. Statsråden er da ikke er informert, reelt eller ikke, men står uansett fritt til å gjøre de grep han ønsker overfor den aktuelle virksomheten.

5. Vær forberedt på at det er media som definerer den politiske virkeligheten

Det kan her være fristende å bruke følgende fjellvettregel: «Vend i tide, det er ingen skam å snu».

Når det blåser opp til storm er det få næringslivsledere som kan ta sikte på å stå igjennom den. Den politiske virkeligheten defineres av mediene og det er denne en statsråd vil forholde seg til. Eller som en toppleder sa om den politiske virkelighetsoppfatningen: "Mediebildet betyr mye for virkelighetsoppfatningen. Det er to virkeligheter: Objektiv virkelighet og oppfattet virkelighet. Det viktigste er oppfattet virkelighet"

Topplederne møter et politisk system som fremstår som mer opptatt av seg selv enn hvilke verdier som skal skapes. Fokus i mye av den politiske dialogen blir derfor hva som kan få statsråden til å fremstå bra og, ikke minst, hindre at statsråden blir satt i forlegenhet. Det er åpenbart at mediene bidrar til en slik politisk kortsiktighet og mer uforutsigbarhet. Det er i hele tatt en grunnleggende erkjennelse blant topplederne, som vi har snakket med, om en medieskapt politisk virkelighet. Samtidig er det også en erkjennelse av at norsk næringsliv må bli flinkere til å også bruke mediene i sin kommunikasjon.

Les kronikken i aftenposten her.