Dette valget var første gang ZYNK har brukt stordata-verktøyet Q-ball til å analysere og predikere utviklingen i en stortingsvalgkamp. Basert på data fra 40 millioner norske nettsider og flere titalls millioner norske tweets, publiserte ZYNK den 5. og 10. september analyser av hvilke saker og trender som preget velgernes valgkamp og hvilke partier som lå an til å få gode valgresultat.

Stordataverktøyet Q-ball utviklet av det svenske firmaet Quattroporte. Verktøyet utviklet for å gjøre trend- og omdømmeanalyser for selskaper i privat sektor, men er også benyttet til å forutse valgresultater. Q-ball fanget opp trendene som preget stortingsvalgkampen før de fleste medier og meningsmålingsbyråer, og stor-dataanalysen samsvarte med valgresultatet 11.september: Høyre ble valgkampens vinner, Arbeiderpartiet gjorde et svakt valg, SV gikk fram, Fremskrittspartiet gjorde det bra og KrF gjorde det svakt.

Høyre var stortingsvalgkampens vinner.» Prediksjonsmodellen i Q-ball viste at Høyre lå an til et svært godt stortingsvalg. Bakgrunnstallene viste at Høyre allerede i midten av juli overtok ledelsen fra Arbeiderpartiet i positiv omtale og oppfatning på nett. Denne tendensen ble fanget opp av meningsmålingsbyråene noen uker senere.

• Den 5. september skrev ZYNK i vår valganalyse: «Høyre er valgkampens vinner og ser ut til å holde sin oppslutning frem til valget»
• Den 10. september skrev vi i den oppdaterte stordata-analysen: «Høyre skårer fremdeles høyt i vår prediksjonsmodell og ligger an til å gjøre et godt valg»

Q-balls prediksjonsmodell indikerte tidlig i august at Arbeiderpartiet lå an til å gjøre et svært svakt valg. Dette samsvarer med utviklingen på gjennomsnittet av meningsmålinger senere i valgkampen og det endelige valgresultatet. I valgkampens siste uke viste data fra Q-ball at den positive omtalen av AP økte og at partiet var i medvind. Prediksjonsmodellen fastholdt imidlertid at AP lå an til å gjør et svakt valg. Resultatet samsvarer med analysen i Q-ball. Ap gikk noe fram fra et snitt på 26,4 % på meningsmålingene i uke 35 og 27,2 % i uke 36, til et valgresultat på 27, 4 %, men resultatet er det dårligste partiet har oppnådd fra opposisjon siden 1927.

• Den 5. september skrev vi: «Arbeiderpartiet ser ikke ut til å hente seg inn fra dårlige meningsmålinger»
• Den 10. september skrev vi: «vår prediksjonsmodell ligger AP fremdeles an til å gjøre at svakt valg, men kan ta med seg en medvindstrend (mht mer positiv omtale) i valgkampinnspurten»

Q-balls prediksjonsmodell indikerte tidlig i august at Arbeiderpartiet lå an til å gjøre et svært svakt valg. Dette samsvarer med utviklingen på gjennomsnittet av meningsmålinger senere i valgkampen og det endelige valgresultatet. I valgkampens siste uke viste data fra Q-ball at den positive omtalen av AP økte og at partiet var i medvind. Prediksjonsmodellen fastholdt imidlertid at AP lå an til å gjør et svakt valg. Resultatet samsvarer med analysen i Q-ball. Ap gikk noe fram fra et snitt på 26,4 % på meningsmålingene i uke 35 og 27,2 % i uke 36, til et valgresultat på 27, 4 %, men resultatet er det dårligste partiet har oppnådd fra opposisjon siden 1927.

• Den 5. september skrev vi: «Arbeiderpartiet ser ikke ut til å hente seg inn fra dårlige meningsmålinger»
• Den 10. september skrev vi: «vår prediksjonsmodell ligger AP fremdeles an til å gjøre at svakt valg, men kan ta med seg en medvindstrend (mht mer positiv omtale) i valgkampinnspurten»

SVs framgang ble også fanget opp av data fra Q-ball tidlig i august. I uke 32, 33 og 34 trendet SV særlig høyt. På samme tid gikk også SVs oppslutning på gjennomsnittet av meningsmålingene opp. I uke 35 viste data fra Q-ball at SV var i negativ trend, på lik linje med alle andre partier. Reduksjonen i positiv omtale var særlig stor for SV. Dette samsvarte også med utviklingen på gjennomsnittet av meningsmålinger som viste at SVs trend kjølte seg ned mot slutten av august. Q-ball dataene om SV skilte seg fra meningsmålingene mot slutten av valgkampen. I uke 36 viste snittet av målinger en svak nedgang for SV, mens Q-balls data viste at SV var i en positiv trend. SVs valgresultat samsvarer med dataene fra Q-ball. Partiet gikk fram til 6,0 % sammenlignet med 5,9 % på snittet av målinger i uke 36.

• I stordataanalysen publisert 5. september skrev vi: «SV, SP og KrF trender negativt i valgkampens siste uke og kan gjøre det dårligere enn meningsmålingene»
• I den oppdaterte analysen 10. september skrev vi: « … (SV) har nå også hentet seg inn fra fallet i uke 35 som vi omtalte 5. september. I vår modell ligger SV an til å gjøre et valg som sikrer klar fremgang fra 2013»

Både meningsmålingene og Q-balldata indikerte gjennom hele august at Senterpartiet kom til å gjøre et svært godt valg. Sp trendet høyest i Q-balls forcast-modell gjennom hele valgkampen. Bakgrunnstall viste likevel at den positive omtalen og oppfatningen om SP var noe synkende og den negative omtalen noe stigende i store deler av valgkampen. I likhet med meningsmålingsbyråene forventet vi basert på Q-ball data, at Sp skulle gjøre et noe svakere valg enn partiets oppslutning ved inngangen til valgkampen indikerte. Valgresultatet bekrefter det bildet. Senterpartiets oppslutning på 10,3 % er 0,7 % lavere enn gjennomsnittet av målinger i uke 32. Men Senterpartiet hevet seg noe på tampen sammenlignet med våre data som tilsa fortsatt trendfall i uke 36.

• Den 5. september sa vi: «SV, SP og Krf trender negativt i valgkampens siste uke og kan gjøre det dårligere enn meningsmålingene»
• Den 10. september skrev vi: « … Senterpartiet ligger fremdeles høyt i vår prediksjonsmodell og vil trolig gjøre et godt valg sammenlignet med 2013, selv om partiet har en noe synkende trend gjennom valgkampen»

Q-ball viste tidlig i valgkampen at KrF trendet kraftig negativt. Særlig i forcast-modellen endret KrFs posisjon seg raskt og negativt gjennom valgkampen. Det tok tid før meningsmålingsbyråene fanget opp den samme utviklingen. Gjennom hele august lå KrF rundt 5 % på snittet av meningsmålinger. I september falt KrF til 4,5 % i snitt på målinger, valgresultatet på 4,3 % samsvarer med Q-balls lave forventninger til KrFs oppslutning. Både i vår analyse 5. og 10. september viste vi at KrF var i problemer.

• Den 5. september sa vi: «SV, SP og Krf trender negativt i valgkampens siste uke og kan gjøre det dårligere enn meningsmålingene»
• I den oppdaterte analysen den 10. september skrev vi: «KrF har i valgkampen flyttet seg klart i negativ retning i vår prediksjonsmodell, samtidig som partiet skårer lavt på positiv omtale»

Q-ballanalysen ZYNK presenterte 5. august vektla at FrP lå an til å gjøre et godt valg. Den positive omtalen og oppfatningen av FrP var særlig gjennomgående i august og første uken i september. FrP ble heller ikke rammet like hardt av fallet i positiv omtale og økningen i negativ omtale som alle partiene opplevde i uke 35 da Sylvi Listhaug besøkte Rinkeby og Jonas Gahr Støre tok sitt oppgjør med tonen i integreringsdebatten. I vår analyse 10. september viste vi at FrPs positive trend stoppet opp i valgkampens siste uke, men at endringene var for små til at vi med sikkerhet kunne si at de ville være utslagsgivende på valgdagen.

• I analysen 5. september skre vi: «Fremskrittspartiet har gjort en god valgkamp og ligger an til å gjøre det bedre enn målingene»
• Den 10. september skrev vi: «… i uke 36 har FrP både sett et fall i positiv omtale i vårt datagrunnlag og en nedjustering i vår prediksjonsmodell. Endringene er likevel så små at det er usikkert hvor utslagsgivende det blir på valgdagen»

--> Miljø, helse og skole var sakene som var mest omtalt blant velgerne i valgkampen. Skattepolitikken har ikke engasjert. Heller ikke debatten om norske verdier eller innvandring har tatt av i befolkningen i denne valgkampen, tross tøff tone mellom partiene.

--> Valgkampen ble dominert av negativ omtale av partiene. Uke 35, med Listhaug i Rinkeby og Støres angrep på FrP, skilte seg ut som perioden med mest negativ omtale av partiene. I uke 36 var det særlig Høyre, Ap og FrP som ble utsatt for mye negativ omtale.

--> Som vi viste i vår analyse 5. og 10. september er datagrunnlaget for Venstre og Rødt så begrenset at vi har valgt å ikke ta disse to partiene med i analysen. Det skyldes at både begrepet «venstre» og begrepet «rødt» kan brukes som politiske spørsmål uten å bety selve partiene. Det samme gjelder for begrepet «høyre,» men her er kildegrunnlaget langt større og feilkildene andelsvis langt færre.

For ytterligere informasjon om stordata-analysen av valget eller ønske om en presentasjon av Q-ball, kontakt Olav Magnus Linge på epost ol@zynk.no eller Claus Sonberg på epost cs@zynk.no.